En etisk valgsituasjon

Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter. Ta utgangspunkt i pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter og drøft kort hvilke argumenter som veier tyngst i din tenkte situasjon.

Du er på en fest med en venninne, du ser henne innta en form for narkotika. Du sier til henne at det er farlig og at hun bør slutte med engang. Hun nekter å sier at hun bestemmer selv hva hun gjør med seg selv.

Dette er en situasjon som noen kanskje kommer opp i nå om dagen, da det er så mye stoff misbruk rundt om i landet.
Du vil ikke ødlegge for venninnen ved å si det til foreldrene hennes, men på den andre siden kan dette få alvrolige konsekvenser for henne om hun fortsetter med det
Du er redd du mister venninnen din mm du sier det til foreldrene hennes, du vil kanskje føle du sladrer på henne, men du vet også at om du ikke sier ifra, kan det ødlegge venninnen din totalt.
Det er mer og mer snakk om ungdommer som har blitt sendt på sykehus p.g.a. ned doping, manges liv blir ødelagt av dette

Er det galt og ikke si ifra?
Når man tenker slikt kaller vi det pliktetikk. Du ser om handlingen er riktig eller galt.
Det er galt og ikke si ifra om en så alvrolig ting, men er det riktig og trenge seg på noens privatliv?
Jeg ville sagt at det er galt å ikke si ifra. Selvom venninnen din kanskje nekter å prate med deg eller se deg, i den nærmeste fremtid, men med tiden vil hun innse hvor heldig hun er som hadde deg, som tok ansvar, og sa ifra.

Når vi argumenterer med at noe er godt eller ondt, er vi først og fremst opptatt av hvilket mål vi har for handlingen, og hvilket resultater vi regner med at handlingen vil føre til. Dette kalles konsekvens etikk. Denne type etikk bygger på konsekvensene av handlingene vi gjør, både positiv og negativt.
Så hvilken handling fører til at flest mulig vil komme godt ut av denne situasjonen?
Hva er konsekvensen om man sier ifra til foreldrene?
Venninnen vil kanskje bli sur og kanskje ende kontakten med deg, som en "straff" for at du sa ifra. Innerst inne vil hun være takknemelig for at du sa ifra, slik at hun fikk hjelp.
Om du ikke hadde sagt ifra, kunne venninnen din blitt avhengig av stoffet, noe som kunne påvirket kroppen negativt i det lange løp.

Det er også en tredje måte å argumentere på som retter søkelyset mot den som handler, personen bak handlingen. da spør vi etter hvilket motiver eller holdninger som ligger bak handlingen. er motivene gode eller dårlige? Dette kalles Holdningsetikk
Når man skal utføre den handlingen om å endten fortelle foreldrene eller ikke, vil man velge det som fører til det beste for alle.
Hvis du forteller det til foreldrene gjør du det ikke for å være slem mot venninnen din. Du gjør det for du vil det beste for venninnen din og hennes helse

Jeg føler pliktetikk og konsekvens etikk er det viktigste i denne situasjonen,
Dette er noe jeg ville lagt mest vekt på om jeg hadde havnet i en slik situasjon.
Handlingsetikk er nesten en selfølge, for man vil alltid det beste for alle, og hadde man ikke villet det beste, hadde man ikke brydd seg med situasjonen i det hele tatt. Dette er noe jeg føler!

Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre filosofer

Aristoteles
Platon
Ghandi

Platon:
Platon var elev av Sokrates, noe som har påvirket han mye. Da Sokrates ble dømt til døden og måtte tømme giftbegeret, skjønte Platon at han selv måtte føre Sokrates’ livsverk videre, dette gjorde han ved å skrive referat av samtaler Sokrates hadde hatt med ulike personer i Athen.
Platons menneskesyn er preget av det skarpe skillet mellom den fullkomne idéverden og den ufollkomne sansbare verden. Det kommer til uttrykk ved det skarpe skillet mellom sjel og legeme. Sjelen er udødelig mens legemet er forgjengelig. Et slikt menneskesyn kalles gjerne dualistisk. Både menneskets sjel og menneskets legeme består ifølge Platon av tre deler. Legemet kan deles i hode, bryst og underkropp. Sjelen er også tredelt. Den delen som svarer til hodet, og som skal styre mennesket, er fornuften eller tenkningen. Viljen svarer til brystet, mens begjæret til underkroppen. Platon var opptatt av rettferdighet i samfunnet. Et rettferdig samfunn var når det var harmoni mellom de tre gruppene – arbeiderne, krigerne og filosofene. På et punkt er Platon ganske moderne. Han mente nemlig at også at kvinner kunne ha viktige stillinger i samfunnet. Hans vekt på likestilling mellom menn og kvinner skapte en god del reaksjoner i samtiden, ettersom det var vanlig å oppfatte mannen som den ledende. Platons syn på likestilling hang sammen med at han ikke så på kroppen som så veldig viktig, og derfor spilte de biologiske forskjellene mellom kjønnene liten rolle.

Aristoteles:
Var elev av Platon, han ble i stor grad påvirket av Platon, men det er også viktige forskjeller mellom dem. Aristoteles mente at måler for menneskene er å virkeliggjøre de mulighetene som ligger innebygget i oss. Målet med livet er med andre ord ”selvrealisering”. Derfor kan Aristoteles virke nokså moderne, og fortsatt er det mange filosofer og etikere som henter inspirasjon fra Aristoteles mange skrifter
I følge Aristoteles er mennesket en del av naturen. Mennesket kan ikke forstås isolert, men ses i samspill med resten av naturen. Aristoteles tenker seg at mennesket er sammensatt av tre ulike nivåer. Det laveste nivået, som er felles for alle levende vesener, består av evnen til å vokse, som igjen henger sammen med ernæringsevne og evnen til forplanting. På det neste nivået som er felles for mennesket og dyr, hører følelsene og evnen til sansing hjemme og dermed også evnen til å streve etter å tilfredsstille behov. Det tredje nivået er særegent for mennesket, nemlig mennesket tenkeevne, som liger i at det kan danne seg begreper, mening og viten.
En følge av at Aristoteles tenker seg mennesket inn i en rangordning som omfatter hele naturen, er at han rangerer verdien av mennesket ut fra hvilken funksjon mennesket fyller. Dette får store konsekvenser for hans syn på menn og kvinner.
Han mener at kvinner er mindre verd enn menn, og at slaver er mindre verdt enn frie borgere. Han oppfatter kvinnen som en defekt mann, som ikke er fullt utvikler som mangler enkelte evner og som dermed ikke kan fylle alle de funksjonene en mann kan fylle. Kvinner har ikke nok innsikt til å kunne delta idet politiske livet og familien er det mannen som har herredømmet. Aristoteles hadde altså et veldig negativt kvinnesyn

Ghandi:
Ghandi er mest kjent under tittelen Mahatma som betyr ”den store sjelen”.
Hans opprinnelige fornavn var Mohandas, og han ble født inn i en mektig indisk familie i 1869. Allerede 13år gammel ble han gift og ekteparet fikk fire barn. Familien ville at han skulle bli advokat, og i 1888 kom han til London for og stuere videre der. Han lovet sin mot å holde seg til hinduiske skikker og ble en stadig mer overbevist vegetarianer. Han ble også sterkere opptatt av religiøse spørsmål og leste skrifter fra mange religioner.
Selv om Ghandi hadde en hinduisk bakgrunn var han influert av flere religiøse og filosofiske strømninger, blant annet buddhisme, jødedommen og kristendommen. Det viser seg tydelig i hans filosof og etikk. Ghandi mente at alle religioner er like verdige og har en felles kjerne, som blant annet kommer til uttrykk gjennom den gylne regel. Samtidig var han på vakt mot alle former for hykleri og misbruk av religionen og var for eksempel en sterk motstander av kastesystemet i hindusimen. Sannhet var et grunnleggende prinsipp i Ghandis tenkning. Han framholdt at det var viktig å lære av sine egne feilgrep, og han forsøkte å komme nærmere sannheten ved ¨å sette seg selv på prøve. For Ghandi var sannhet ensbetydende med det guddommelige.
Ghandi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Mange kvinner hadde ledene roller i Ghandis bevegelse og han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India. Den første regjeringen i det uavhengige India hadde 2 kvinnelige ministere, ikke minst takket være Ghandis kvinnesyn.


Platon mente altså at kjønnene betydde like mye
Aristoteles mente at kvinner var en dekft mann. Han hadde et veldig negativt kvinnesyn
Og Ghandi var veldig opptatt at kvinner ikke bare hadde en plass i hjemmet.

Hinduismen

En av de tingene som gjorde størst inntrykk på meg ved hindusimen er deres tre guder og hvordan de jobber sammenfor å bygge opp, opprettholde og bryte ned verden.
Brahma er skaperen, som skaper verden og alt i den, men etter hvert vil verden bli fylt av onde krefter. Da kommer Vishnu inn og avtar for Brahma og beseirer de onde kreftene, og holder verden i gang. Men etter hvert vil denne prosessen funke dårligere og da vil Shiva komme inn som ødeleggerens gud. Og ødelegger verden slik at Brahma skal kunne skape verden på ny.
Hinduistene mener at verden ikke fysisk eksisterer, den er bare en illusjon.
Brahman er verdens guddommelig sjel.
En annen ting som gjorde stort inntrykk på meg var menneskesynet, og gjenfødelse.
Mennesket blir født mange ganger, og mennesket har en guddommelig sjel som kalles Atman. Atman er på samme måte som Braham, men Atman er menneskets guddommelige sjel.
Når vi snakker om gjenfødelse blir man altså født på ny i en annen kropp, Karma avgjør hva du blir gjenfødt til. Jo bedre Karma du har, jo bedre status vil du ha når de blir gjenfødt.
Målet er å oppnå frelse, dette oppnår man ved å bli forent med Brahman, man blir altså frigjort fra det å bli gjenfødt.

I hinduismen kan vi illustrer skapelsen som en pepperkake mann; Prestene ble skapt av hodet, krigerne av armene, bøndene, håndverkerne og kjøpmennene ble skapt av hoftene og tjenerne av føttene.

Dette er det jeg syns er mest spennende og som interesserer meg utrolig mye.
For om det er slik at du blir ”straffet” om du har vært et slemt menneske, vil du da bli gjenfødt som noe slemt og ondt. Men du blir også belønnet om du har vært god i ditt forrige liv.
Jeg liker å tro at dette er i alle religioner, det får meg til å se på livet og døden på en helt annen måte.
Hinduistene lever for å oppnå noe etter livet, mens andre lever for å oppnå noe i livet.
I hinduismen er det liv etter døden, er det, det i alle andre religioner også?

Bildetolkning

Dette bildet vet vi dessverre ikke hvem kunstneren er og vi vet heller ikke når og hvor bildet ble malt. Det er derfor vanskelig å sette en tittel på bildet
Det er vanskelig å sette bildet inn en religion eller religiøs retning.
da det ikke er noen spesielle tegn på bildet som kan fortelle oss dette.
Når vi ikke vet hvem som har malt det, så er det vanskelig å finne hvilken sammenheng bildet opprinnelig ble laget til.

Bildet viser en mann, i hvit skjortel, med brun kappe over og han holder et gevær i hans høyre hånd. I bakgrunnen er det fjell og skoger, og det ser ut til at solen enten er på vei opp eller ned, da det er en varm lys farge som ser ut til å komme bak fjellene.
Solen kan symbolisere godhet og varme. Bildet kan både være vist til en tidlig morgen, eller kveldsskumringen. Om bildet vi ser bildet fra morgenen og soloppgang, har kanskje mannen vært ute på jakt eller noe annet lignende, men om vi ser det ifra kvelden, er det kanskje ut på jakt han skal.

Jeg syns mannen kan minne meg litt om Jesus. Han ser beroligende ut, som om han har kontroll over hva som skjer rundt han.
Han holder et gevær i hans venstre hånd, noe jeg syntes er rart, da gevær og våpen ofte symboliserer vold og det onde. Når jeg tenker på Jesus, tenker jeg på kjærlighet og varme, ikke vold og ondskap. Kanskje geværet skal vise at han har makt og vill beskytte?
Når jeg tenker på Jesus, kommer jeg automatisk inn på kristendommen, så jeg ville ha plassert dette bildet inn i kristendommen
Da jeg vet minimalt med fakta om dette bildet, så er det vanskelig å si noe om bildet, men jeg vil tro bildet er fra en nyere tid.

Det er for det meste brukt varme farger i dette bildet, noe som symboliserer godhet og kjærlighet. Man får en trygg følelse over bildet, som om han passer på deg for alt ond i verden.

Jeg føler ikke at det er et spesielt budskap i bildet, men jeg føler det utstråler varme og trygghet. Jeg føler at Jesus vokter over meg og passer på så alt er bra med meg og mine.
Alt i alt liker jeg bildet utrolig godt, da det får meg til å føle meg trygg.

Hentet

Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje


nøyaktig slik.

Diktet ”Hentet” er skrevet av Johann Grip og ble gitt ut i 2003 i dikt samlingen ”Enkle dikt”
Diktet ble også kåret til årets dikt på P2, samme året det ble gitt ut.

Det er ikke lett å sette diktet inn i en religion eller religiøs retning.
Diktet handler om hvordan barna i barnehagen blir hentet av foreldrene sine, og blir tatt med hjem, men det kan også handle om hvordan vi mennesker blir hentet av ”dødsengelen”. Men diktet er jo ifra en voksens synsvinkel, da vi leser om " sønnen hans". Så kanskje det er hans måte å berolige seg selv på, når han skal dø?

Dette diktet kan vi knytte opp til de fleste av religionene.
Alle ønsker å bli tatt imot med åpne armer den dagen de forlater verden.
Så diktet ”hentet” kan plasseres i alle verdens religioner.

Jeg syns dette diktet er utrolig flott, da det gir deg litt å tenke på, samtidig som man ikke må analysere diktet, for å forstå det.

Mitt Livsbudsjett

Ganske rart, å sette opp et budsjett over livet, før la jeg livet mitt i hendene til skjebnen, ting som skjedde, skjedde vell av en grunn? Jeg gikk bare i mine egne tanker på veien gjennom livet.
Det eneste man tenkte på var hvor kjedelig skole var, ansvar var et fremmedord, og vennskap var delt opp i hannkjønn og hunkjønn, biler og barbie.Men, så ble man eldre, utdanning ble plutselig noe av det viktigste man hadde her i livet, og ansvar gikk hånd i hånd med skolen, og vennskapet, kunne raskt ende opp i et lengre forhold. Og jo lengre inn man kommer, både i utdanning og forhold, føler man tiden blir knapp.
Man føler ikke at man strekker til, og man skulle ønske døgnet hadde 25 timer, istedenfor 24.Jeg er en av de som ønsker en ekstra time, en time jeg kan bruke på meg selv og tankene mine, en time jeg kan finne ut av hva jeg virkelig vill her i livet.
Jeg har rett og slett for dårlig tid, og jeg føler jeg henger for langt etter!Jeg føler alle andre har kommet så langt. I alle fall når det gjelder familie og kjærlighet, de har funnet en partner de ser seg selv sammen med, resten av livet. Mens jeg, vell jeg har tatt en annen vei her i livet, jeg har rett og slett ikke tid til å finne meg en livspartner.

Utdanning, jobb, og trening er det som tar opp tiden min.
Men det er jo det som gjør meg glad og lykkelig.
Jeg er fornøyd med livet mitt nå jeg. Jeg har kanskje ikke en livspartner enda, men jeg har venner, familie, og begynnelsen på en flott utdanning!
Og jeg trenger faktisk ikke mer akkurat nå. Jeg har det jo ikke travelt, har jeg? Om jeg lever livet langsomt, kanskje jeg får med meg mer av det som skjer.

Tross alt så er jo dette den siste dagen i resten av mitt liv.