Aristoteles
Platon
Ghandi
Platon:
Platon var elev av Sokrates, noe som har påvirket han mye. Da Sokrates ble dømt til døden og måtte tømme giftbegeret, skjønte Platon at han selv måtte føre Sokrates’ livsverk videre, dette gjorde han ved å skrive referat av samtaler Sokrates hadde hatt med ulike personer i Athen.
Platons menneskesyn er preget av det skarpe skillet mellom den fullkomne idéverden og den ufollkomne sansbare verden. Det kommer til uttrykk ved det skarpe skillet mellom sjel og legeme. Sjelen er udødelig mens legemet er forgjengelig. Et slikt menneskesyn kalles gjerne dualistisk. Både menneskets sjel og menneskets legeme består ifølge Platon av tre deler. Legemet kan deles i hode, bryst og underkropp. Sjelen er også tredelt. Den delen som svarer til hodet, og som skal styre mennesket, er fornuften eller tenkningen. Viljen svarer til brystet, mens begjæret til underkroppen. Platon var opptatt av rettferdighet i samfunnet. Et rettferdig samfunn var når det var harmoni mellom de tre gruppene – arbeiderne, krigerne og filosofene. På et punkt er Platon ganske moderne. Han mente nemlig at også at kvinner kunne ha viktige stillinger i samfunnet. Hans vekt på likestilling mellom menn og kvinner skapte en god del reaksjoner i samtiden, ettersom det var vanlig å oppfatte mannen som den ledende. Platons syn på likestilling hang sammen med at han ikke så på kroppen som så veldig viktig, og derfor spilte de biologiske forskjellene mellom kjønnene liten rolle.
Aristoteles:
Var elev av Platon, han ble i stor grad påvirket av Platon, men det er også viktige forskjeller mellom dem. Aristoteles mente at måler for menneskene er å virkeliggjøre de mulighetene som ligger innebygget i oss. Målet med livet er med andre ord ”selvrealisering”. Derfor kan Aristoteles virke nokså moderne, og fortsatt er det mange filosofer og etikere som henter inspirasjon fra Aristoteles mange skrifter
I følge Aristoteles er mennesket en del av naturen. Mennesket kan ikke forstås isolert, men ses i samspill med resten av naturen. Aristoteles tenker seg at mennesket er sammensatt av tre ulike nivåer. Det laveste nivået, som er felles for alle levende vesener, består av evnen til å vokse, som igjen henger sammen med ernæringsevne og evnen til forplanting. På det neste nivået som er felles for mennesket og dyr, hører følelsene og evnen til sansing hjemme og dermed også evnen til å streve etter å tilfredsstille behov. Det tredje nivået er særegent for mennesket, nemlig mennesket tenkeevne, som liger i at det kan danne seg begreper, mening og viten.
En følge av at Aristoteles tenker seg mennesket inn i en rangordning som omfatter hele naturen, er at han rangerer verdien av mennesket ut fra hvilken funksjon mennesket fyller. Dette får store konsekvenser for hans syn på menn og kvinner.
Han mener at kvinner er mindre verd enn menn, og at slaver er mindre verdt enn frie borgere. Han oppfatter kvinnen som en defekt mann, som ikke er fullt utvikler som mangler enkelte evner og som dermed ikke kan fylle alle de funksjonene en mann kan fylle. Kvinner har ikke nok innsikt til å kunne delta idet politiske livet og familien er det mannen som har herredømmet. Aristoteles hadde altså et veldig negativt kvinnesyn
Ghandi:
Ghandi er mest kjent under tittelen Mahatma som betyr ”den store sjelen”.
Hans opprinnelige fornavn var Mohandas, og han ble født inn i en mektig indisk familie i 1869. Allerede 13år gammel ble han gift og ekteparet fikk fire barn. Familien ville at han skulle bli advokat, og i 1888 kom han til London for og stuere videre der. Han lovet sin mot å holde seg til hinduiske skikker og ble en stadig mer overbevist vegetarianer. Han ble også sterkere opptatt av religiøse spørsmål og leste skrifter fra mange religioner.
Selv om Ghandi hadde en hinduisk bakgrunn var han influert av flere religiøse og filosofiske strømninger, blant annet buddhisme, jødedommen og kristendommen. Det viser seg tydelig i hans filosof og etikk. Ghandi mente at alle religioner er like verdige og har en felles kjerne, som blant annet kommer til uttrykk gjennom den gylne regel. Samtidig var han på vakt mot alle former for hykleri og misbruk av religionen og var for eksempel en sterk motstander av kastesystemet i hindusimen. Sannhet var et grunnleggende prinsipp i Ghandis tenkning. Han framholdt at det var viktig å lære av sine egne feilgrep, og han forsøkte å komme nærmere sannheten ved ¨å sette seg selv på prøve. For Ghandi var sannhet ensbetydende med det guddommelige.
Ghandi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Mange kvinner hadde ledene roller i Ghandis bevegelse og han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India. Den første regjeringen i det uavhengige India hadde 2 kvinnelige ministere, ikke minst takket være Ghandis kvinnesyn.
Platon mente altså at kjønnene betydde like mye
Aristoteles mente at kvinner var en dekft mann. Han hadde et veldig negativt kvinnesyn
Og Ghandi var veldig opptatt at kvinner ikke bare hadde en plass i hjemmet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar