Jeg har tenkt, hva ville skjedd om Jesus møtte Muhammed, og de satt seg ned over en kopp kaffe…eventuelt vin. Hva ville de diskutert? Ville det hele endt i en krangel?
Jesus og Muhammed har to helt forskjellige mennesker med helt forskjellige syn.
For det første Muhammed skal jo ikke bli avbildet , mens Jesus er avbildet i alle kirker rundt om i Norges land.
Hva ville Muhammed tenkt om det? Ville han syntes det var feil at jesus avbildet seg slik?
For det andre, tror jeg det kunne blitt en stor diskusjon om hvem som var ”høyest rangert”
De er jo begge et sendebud for noen høyere enn seg selv, men Jesus er sendebud for sin far, Muhammed er som sendebudet for sin sjef.
Jeg tror samtalen ville startet slik
”Er det ikke du som er Jesus?”
”Faktisk, så er jeg treenige Gud, Jeg er Jesus, gud og den hellige ånd. Det er jeg som er verdensfrelseren”
Og allerede der, ville vi hatt en en gnist som kan starte en brann av en krangel.
Men jeg tror også de kunne ha hatt en skikkelig diskusjon. To menn som disse, er ikke så lave at de ville konkurrert om å være høyest rangert.
De vil jo kun det beste for ”sitt folk”. Jesus døde jo på korset slik at menneskene skulle få et bedre liv.
Han brukte sitt liv til å betale for alt det gale folket hadde gjort, og ville gjøre i fremtiden.
Men det hadde nå vært morsomt om de hadde vært som to fotballsupportere som støttet hvert sitt lag, og ville utkonkurrere hverandre.
Men igjen, de ville nok hatt sine enigheter og uenigheter, tatt hverandre i hånden, og godtatt det slik.
De er begge store menn, men på hvert sitt område. Jesus sine dager står skrevet i Det nye testamentet, mens Muhammeds budskap finner plass i koranen, og hans liv i Hadith.
To store menn, med to store plasser i bokhyllen.
Dette viser hvor sentrale disse personene er i hver sin religion.
søndag 30. mai 2010
Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden om tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyrnoe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
(http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)
I dag ser vi mindre og mindre til religion, flere og flere konfimerer seg borgelig, og mange av de som faktisk konfimerer seg kristelig, er fordi foreldrene vil det, eller det at det faktisk ikke spiller noe rolle, om det kristelig eller borgelig konfirmasjon. Så lenge de får gaver og penger, så er de fornøyd.
De siste årene har fantasy blitt veldig populært blant de unge. Magi og utenomjordiske ting som vi aldri før så på som ekte, tar nå opp store deler av hverdagen.
Det er jo alltid lettere å tro på noe man ser fremfor seg, enn en historie som har blitt fortalt fra da vi var små. Vi lever i en moderne verden hvor alt blir modernisert, så kanskje religion og gud har blitt oppgradert , til en trollmann eller vampyr.
I dag vises det 3 forskjellige serier på tv om vampyrer. Der tenåringsjenta forelsker seg i den kjekke vampyren. Og hun får smaken på det ”andre livet” der alt er magisk. Det er jo slik alle jenter vil ha det. Guttene ser på filmer om den ensomme gutten, som plutselig blir kjempe populær og har magiske evner. Det er klar barn og unge i dag vil være disse personene. Som bare kan vifte med en stav, og de får det som det vil, eller jentene som forelsker seg i den kjekke gutten, som viser seg å være en vampyr, for å så snu verden hennes på hodet. De vil tro på det som gjør de lykkelig, de vil ha det de ser fremfor seg på tv skjermen.
For la oss innse det, tv, spill og filmer tar opp store deler av dagen til de unge i dag.
Når da dette er det som blir vist på skjermen, vil dette snike seg inn i tankene.
Og dette vil bli som en religion for de unge, som Gud og Jesus er for de eldre.
Det som får deg til å smile, og være lykkelig i hverdagen, er det man skal tro på.
Jeg tror denne fantasy religionen, er noe alle vil være innom, når man er i en viss alder, når man blir eldre, og ferdig med den perioden, finner de kanskje ut hvilken religion de faktisk føler seg hjemme i. Men det tror jeg kommer med alder, erfaring og kunnskap.
(http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)
I dag ser vi mindre og mindre til religion, flere og flere konfimerer seg borgelig, og mange av de som faktisk konfimerer seg kristelig, er fordi foreldrene vil det, eller det at det faktisk ikke spiller noe rolle, om det kristelig eller borgelig konfirmasjon. Så lenge de får gaver og penger, så er de fornøyd.
De siste årene har fantasy blitt veldig populært blant de unge. Magi og utenomjordiske ting som vi aldri før så på som ekte, tar nå opp store deler av hverdagen.
Det er jo alltid lettere å tro på noe man ser fremfor seg, enn en historie som har blitt fortalt fra da vi var små. Vi lever i en moderne verden hvor alt blir modernisert, så kanskje religion og gud har blitt oppgradert , til en trollmann eller vampyr.
I dag vises det 3 forskjellige serier på tv om vampyrer. Der tenåringsjenta forelsker seg i den kjekke vampyren. Og hun får smaken på det ”andre livet” der alt er magisk. Det er jo slik alle jenter vil ha det. Guttene ser på filmer om den ensomme gutten, som plutselig blir kjempe populær og har magiske evner. Det er klar barn og unge i dag vil være disse personene. Som bare kan vifte med en stav, og de får det som det vil, eller jentene som forelsker seg i den kjekke gutten, som viser seg å være en vampyr, for å så snu verden hennes på hodet. De vil tro på det som gjør de lykkelig, de vil ha det de ser fremfor seg på tv skjermen.
For la oss innse det, tv, spill og filmer tar opp store deler av dagen til de unge i dag.
Når da dette er det som blir vist på skjermen, vil dette snike seg inn i tankene.
Og dette vil bli som en religion for de unge, som Gud og Jesus er for de eldre.
Det som får deg til å smile, og være lykkelig i hverdagen, er det man skal tro på.
Jeg tror denne fantasy religionen, er noe alle vil være innom, når man er i en viss alder, når man blir eldre, og ferdig med den perioden, finner de kanskje ut hvilken religion de faktisk føler seg hjemme i. Men det tror jeg kommer med alder, erfaring og kunnskap.
Abonner på:
Innlegg (Atom)