Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden om tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyrnoe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
(http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)





I dag ser vi mindre og mindre til religion, flere og flere konfimerer seg borgelig, og mange av de som faktisk konfimerer seg kristelig, er fordi foreldrene vil det, eller det at det faktisk ikke spiller noe rolle, om det kristelig eller borgelig konfirmasjon. Så lenge de får gaver og penger, så er de fornøyd.
De siste årene har fantasy blitt veldig populært blant de unge. Magi og utenomjordiske ting som vi aldri før så på som ekte, tar nå opp store deler av hverdagen.
Det er jo alltid lettere å tro på noe man ser fremfor seg, enn en historie som har blitt fortalt fra da vi var små. Vi lever i en moderne verden hvor alt blir modernisert, så kanskje religion og gud har blitt oppgradert , til en trollmann eller vampyr.
I dag vises det 3 forskjellige serier på tv om vampyrer. Der tenåringsjenta forelsker seg i den kjekke vampyren. Og hun får smaken på det ”andre livet” der alt er magisk. Det er jo slik alle jenter vil ha det. Guttene ser på filmer om den ensomme gutten, som plutselig blir kjempe populær og har magiske evner. Det er klar barn og unge i dag vil være disse personene. Som bare kan vifte med en stav, og de får det som det vil, eller jentene som forelsker seg i den kjekke gutten, som viser seg å være en vampyr, for å så snu verden hennes på hodet. De vil tro på det som gjør de lykkelig, de vil ha det de ser fremfor seg på tv skjermen.
For la oss innse det, tv, spill og filmer tar opp store deler av dagen til de unge i dag.
Når da dette er det som blir vist på skjermen, vil dette snike seg inn i tankene.
Og dette vil bli som en religion for de unge, som Gud og Jesus er for de eldre.

Det som får deg til å smile, og være lykkelig i hverdagen, er det man skal tro på.
Jeg tror denne fantasy religionen, er noe alle vil være innom, når man er i en viss alder, når man blir eldre, og ferdig med den perioden, finner de kanskje ut hvilken religion de faktisk føler seg hjemme i. Men det tror jeg kommer med alder, erfaring og kunnskap.