Jesus møter Muhammed. Hva ville de ha diskutert? Gjennom samtalen se for deg at de tar for seg den betydningen Jesus har i kristendommen,

Jeg har tenkt, hva ville skjedd om Jesus møtte Muhammed, og de satt seg ned over en kopp kaffe…eventuelt vin. Hva ville de diskutert? Ville det hele endt i en krangel?
Jesus og Muhammed har to helt forskjellige mennesker med helt forskjellige syn.
For det første Muhammed skal jo ikke bli avbildet , mens Jesus er avbildet i alle kirker rundt om i Norges land.
Hva ville Muhammed tenkt om det? Ville han syntes det var feil at jesus avbildet seg slik?
For det andre, tror jeg det kunne blitt en stor diskusjon om hvem som var ”høyest rangert”
De er jo begge et sendebud for noen høyere enn seg selv, men Jesus er sendebud for sin far, Muhammed er som sendebudet for sin sjef.

Jeg tror samtalen ville startet slik
”Er det ikke du som er Jesus?”
”Faktisk, så er jeg treenige Gud, Jeg er Jesus, gud og den hellige ånd. Det er jeg som er verdensfrelseren”
Og allerede der, ville vi hatt en en gnist som kan starte en brann av en krangel.

Men jeg tror også de kunne ha hatt en skikkelig diskusjon. To menn som disse, er ikke så lave at de ville konkurrert om å være høyest rangert.
De vil jo kun det beste for ”sitt folk”. Jesus døde jo på korset slik at menneskene skulle få et bedre liv.
Han brukte sitt liv til å betale for alt det gale folket hadde gjort, og ville gjøre i fremtiden.


Men det hadde nå vært morsomt om de hadde vært som to fotballsupportere som støttet hvert sitt lag, og ville utkonkurrere hverandre.

Men igjen, de ville nok hatt sine enigheter og uenigheter, tatt hverandre i hånden, og godtatt det slik.
De er begge store menn, men på hvert sitt område. Jesus sine dager står skrevet i Det nye testamentet, mens Muhammeds budskap finner plass i koranen, og hans liv i Hadith.
To store menn, med to store plasser i bokhyllen.
Dette viser hvor sentrale disse personene er i hver sin religion.

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden om tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyrnoe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
(http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)





I dag ser vi mindre og mindre til religion, flere og flere konfimerer seg borgelig, og mange av de som faktisk konfimerer seg kristelig, er fordi foreldrene vil det, eller det at det faktisk ikke spiller noe rolle, om det kristelig eller borgelig konfirmasjon. Så lenge de får gaver og penger, så er de fornøyd.
De siste årene har fantasy blitt veldig populært blant de unge. Magi og utenomjordiske ting som vi aldri før så på som ekte, tar nå opp store deler av hverdagen.
Det er jo alltid lettere å tro på noe man ser fremfor seg, enn en historie som har blitt fortalt fra da vi var små. Vi lever i en moderne verden hvor alt blir modernisert, så kanskje religion og gud har blitt oppgradert , til en trollmann eller vampyr.
I dag vises det 3 forskjellige serier på tv om vampyrer. Der tenåringsjenta forelsker seg i den kjekke vampyren. Og hun får smaken på det ”andre livet” der alt er magisk. Det er jo slik alle jenter vil ha det. Guttene ser på filmer om den ensomme gutten, som plutselig blir kjempe populær og har magiske evner. Det er klar barn og unge i dag vil være disse personene. Som bare kan vifte med en stav, og de får det som det vil, eller jentene som forelsker seg i den kjekke gutten, som viser seg å være en vampyr, for å så snu verden hennes på hodet. De vil tro på det som gjør de lykkelig, de vil ha det de ser fremfor seg på tv skjermen.
For la oss innse det, tv, spill og filmer tar opp store deler av dagen til de unge i dag.
Når da dette er det som blir vist på skjermen, vil dette snike seg inn i tankene.
Og dette vil bli som en religion for de unge, som Gud og Jesus er for de eldre.

Det som får deg til å smile, og være lykkelig i hverdagen, er det man skal tro på.
Jeg tror denne fantasy religionen, er noe alle vil være innom, når man er i en viss alder, når man blir eldre, og ferdig med den perioden, finner de kanskje ut hvilken religion de faktisk føler seg hjemme i. Men det tror jeg kommer med alder, erfaring og kunnskap.

Bibelen

Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

- Det første vi kan si om forskjellen på det gamle og det nye testamentet, er at det gamle testamentet handler om tiden før Jesus ble født, mens det nye testamentet, er om Jesus liv, og tiden etter hans død.
Det gamle testamentet er i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Denne samlingen av skrifter består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn i boksamlingene; lov, profeter og skrifter som er i jødisk tradisjon, eller i temaene historie, poesi og profeti som er i kristen tradisjon. Antall bøker varierer veldig, jøder og kristne deler bøkene opp på forskjellig måte. Derfor regner man med 24 bøker etter jødisk inndeling, og 39 bøker etter kristen tradisjon.

Det nye testamentet består av 27 greske skrifter forfattet av de eldste kristne.
Det nye testamentet inneholder de 4 evangeliene, som forteller historien om Jesus. Evangeliene dateres til mellom år 65 og år 100 e.kr.

- Evangeliet etter Matteus: dette evangeliet er ikke skrevet av apostelen Matteus (slik man antok i oldtiden), men antakeligvis av en jødisk skriftlærd. Apostelen Matteus var i beste fall en viktig bidragsyter da evangeliet skulle nedskrives.
- Evangeliet etter Markus: dette evangeliet er skrevet av Markus, disippelen Peters tolk.
- Evangeliet etter Lukas: er skrevet av legen Lukas, en av Paulus' følgesvenner.
- Evangeliet etter Johannes: er etter tradisjonen skrevet av disippelen Johannes, men dette er omstridt.

Det nye testamentet innholder også Apostlenes gjerninger, som forteller videre historien om disiplene etter at Jesus forlot jorden.
Apostlenes gjerninger er en fortsettelse av Evangeliet etter Lukas, og har tilsynelatende samme forfatter, tradisjonelt legen Lukas.

Videre inneholder det nye testamentet Paulus brev og Andre brev, som til sammen er 21 brev.

Til slutt har vi Johannes Åpenbaringen, som blir kalt ”bibelens Krone”.
Det er usikkert hvem som skrev Johannes' åpenbaring eller om det er snakk om en eller flere forfattere. Verket bærer preg av å være skrevet av en kristen person med jødisk bakgrunn.

Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
Det er ingenting som kan bevise at Bibelen er Gud ord. Det er noe enhver person må velge selv og tro på. Uansett hvor mye en forsker og undersøker denne saken, vil en aldri kunne finne ut om det engang var en person som sa akkurat disse ordene.
Derfor er det et trosspørsmål om bibelen er Guds ord.

Jeg personlig, tror ikke at Bibelen er Guds ord, av den enkle grunn at det blir for stort for meg å forstå. Jeg kan tro på det at det engang var en mann som het Jesus, som trodde på noe så dypt, at han var villig til å dø for å bevise det. Men slik det fortelles videre at han sto opp fra de døde tredje dag, Skal være umulig. Det blir for uvirkelig og stort å forstå, mange tror ikke på slike ting før man får se det.

Den geometriske ornamentikken

Gi en skriftlig presentasjon av denne utsmykkingen på en Koran – lesepult i Sultan Hassan moskeen i Kairo og forklar ved hjelp av teksten om islamsk ornamentikk hva symbolikken med den geometriske blomsten står for og hvorfor denne symbolikken er brukt på en koran- lesepult.






Den geometriske ornamentikken er en kunst som er blitt utviklet ved hjelp av kun geometriske figurer. Det er rette og krumme linker, det er også brukt ulike farger, som kan forme utallige mønstre. Denne type kunstform brukes særlig til å uttrykke det kosmiske perspektivet.
Den brukes også på synet av verden og Gud.
Gud blir symbolisert som en stjerne, og verden som et kvadrat.

Geometriske ornamentikk finner man i ulike trematerialer på den store koranlesepulten i Sultan Hassan Moskeen. Det er en stjerne som er utgangspunktet for hele ornamentikken.
Stjernen er omgitt av kronblader, og sammen utgjør dette en blomst. Denne blomsten kan vi kalle en arabesk. Linjene fra blomsten fortsetter utover, forbi rammene på den geometriske ornamentikken på lesepulten. Slik kan denne Arabesken symbolisere både Allahs enhet og hans uendelighet.
Stjerna står for Allah, som gir lys, og blomsten gir han liv.

En etisk valgsituasjon

Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter. Ta utgangspunkt i pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter og drøft kort hvilke argumenter som veier tyngst i din tenkte situasjon.

Du er på en fest med en venninne, du ser henne innta en form for narkotika. Du sier til henne at det er farlig og at hun bør slutte med engang. Hun nekter å sier at hun bestemmer selv hva hun gjør med seg selv.

Dette er en situasjon som noen kanskje kommer opp i nå om dagen, da det er så mye stoff misbruk rundt om i landet.
Du vil ikke ødlegge for venninnen ved å si det til foreldrene hennes, men på den andre siden kan dette få alvrolige konsekvenser for henne om hun fortsetter med det
Du er redd du mister venninnen din mm du sier det til foreldrene hennes, du vil kanskje føle du sladrer på henne, men du vet også at om du ikke sier ifra, kan det ødlegge venninnen din totalt.
Det er mer og mer snakk om ungdommer som har blitt sendt på sykehus p.g.a. ned doping, manges liv blir ødelagt av dette

Er det galt og ikke si ifra?
Når man tenker slikt kaller vi det pliktetikk. Du ser om handlingen er riktig eller galt.
Det er galt og ikke si ifra om en så alvrolig ting, men er det riktig og trenge seg på noens privatliv?
Jeg ville sagt at det er galt å ikke si ifra. Selvom venninnen din kanskje nekter å prate med deg eller se deg, i den nærmeste fremtid, men med tiden vil hun innse hvor heldig hun er som hadde deg, som tok ansvar, og sa ifra.

Når vi argumenterer med at noe er godt eller ondt, er vi først og fremst opptatt av hvilket mål vi har for handlingen, og hvilket resultater vi regner med at handlingen vil føre til. Dette kalles konsekvens etikk. Denne type etikk bygger på konsekvensene av handlingene vi gjør, både positiv og negativt.
Så hvilken handling fører til at flest mulig vil komme godt ut av denne situasjonen?
Hva er konsekvensen om man sier ifra til foreldrene?
Venninnen vil kanskje bli sur og kanskje ende kontakten med deg, som en "straff" for at du sa ifra. Innerst inne vil hun være takknemelig for at du sa ifra, slik at hun fikk hjelp.
Om du ikke hadde sagt ifra, kunne venninnen din blitt avhengig av stoffet, noe som kunne påvirket kroppen negativt i det lange løp.

Det er også en tredje måte å argumentere på som retter søkelyset mot den som handler, personen bak handlingen. da spør vi etter hvilket motiver eller holdninger som ligger bak handlingen. er motivene gode eller dårlige? Dette kalles Holdningsetikk
Når man skal utføre den handlingen om å endten fortelle foreldrene eller ikke, vil man velge det som fører til det beste for alle.
Hvis du forteller det til foreldrene gjør du det ikke for å være slem mot venninnen din. Du gjør det for du vil det beste for venninnen din og hennes helse

Jeg føler pliktetikk og konsekvens etikk er det viktigste i denne situasjonen,
Dette er noe jeg ville lagt mest vekt på om jeg hadde havnet i en slik situasjon.
Handlingsetikk er nesten en selfølge, for man vil alltid det beste for alle, og hadde man ikke villet det beste, hadde man ikke brydd seg med situasjonen i det hele tatt. Dette er noe jeg føler!

Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre filosofer

Aristoteles
Platon
Ghandi

Platon:
Platon var elev av Sokrates, noe som har påvirket han mye. Da Sokrates ble dømt til døden og måtte tømme giftbegeret, skjønte Platon at han selv måtte føre Sokrates’ livsverk videre, dette gjorde han ved å skrive referat av samtaler Sokrates hadde hatt med ulike personer i Athen.
Platons menneskesyn er preget av det skarpe skillet mellom den fullkomne idéverden og den ufollkomne sansbare verden. Det kommer til uttrykk ved det skarpe skillet mellom sjel og legeme. Sjelen er udødelig mens legemet er forgjengelig. Et slikt menneskesyn kalles gjerne dualistisk. Både menneskets sjel og menneskets legeme består ifølge Platon av tre deler. Legemet kan deles i hode, bryst og underkropp. Sjelen er også tredelt. Den delen som svarer til hodet, og som skal styre mennesket, er fornuften eller tenkningen. Viljen svarer til brystet, mens begjæret til underkroppen. Platon var opptatt av rettferdighet i samfunnet. Et rettferdig samfunn var når det var harmoni mellom de tre gruppene – arbeiderne, krigerne og filosofene. På et punkt er Platon ganske moderne. Han mente nemlig at også at kvinner kunne ha viktige stillinger i samfunnet. Hans vekt på likestilling mellom menn og kvinner skapte en god del reaksjoner i samtiden, ettersom det var vanlig å oppfatte mannen som den ledende. Platons syn på likestilling hang sammen med at han ikke så på kroppen som så veldig viktig, og derfor spilte de biologiske forskjellene mellom kjønnene liten rolle.

Aristoteles:
Var elev av Platon, han ble i stor grad påvirket av Platon, men det er også viktige forskjeller mellom dem. Aristoteles mente at måler for menneskene er å virkeliggjøre de mulighetene som ligger innebygget i oss. Målet med livet er med andre ord ”selvrealisering”. Derfor kan Aristoteles virke nokså moderne, og fortsatt er det mange filosofer og etikere som henter inspirasjon fra Aristoteles mange skrifter
I følge Aristoteles er mennesket en del av naturen. Mennesket kan ikke forstås isolert, men ses i samspill med resten av naturen. Aristoteles tenker seg at mennesket er sammensatt av tre ulike nivåer. Det laveste nivået, som er felles for alle levende vesener, består av evnen til å vokse, som igjen henger sammen med ernæringsevne og evnen til forplanting. På det neste nivået som er felles for mennesket og dyr, hører følelsene og evnen til sansing hjemme og dermed også evnen til å streve etter å tilfredsstille behov. Det tredje nivået er særegent for mennesket, nemlig mennesket tenkeevne, som liger i at det kan danne seg begreper, mening og viten.
En følge av at Aristoteles tenker seg mennesket inn i en rangordning som omfatter hele naturen, er at han rangerer verdien av mennesket ut fra hvilken funksjon mennesket fyller. Dette får store konsekvenser for hans syn på menn og kvinner.
Han mener at kvinner er mindre verd enn menn, og at slaver er mindre verdt enn frie borgere. Han oppfatter kvinnen som en defekt mann, som ikke er fullt utvikler som mangler enkelte evner og som dermed ikke kan fylle alle de funksjonene en mann kan fylle. Kvinner har ikke nok innsikt til å kunne delta idet politiske livet og familien er det mannen som har herredømmet. Aristoteles hadde altså et veldig negativt kvinnesyn

Ghandi:
Ghandi er mest kjent under tittelen Mahatma som betyr ”den store sjelen”.
Hans opprinnelige fornavn var Mohandas, og han ble født inn i en mektig indisk familie i 1869. Allerede 13år gammel ble han gift og ekteparet fikk fire barn. Familien ville at han skulle bli advokat, og i 1888 kom han til London for og stuere videre der. Han lovet sin mot å holde seg til hinduiske skikker og ble en stadig mer overbevist vegetarianer. Han ble også sterkere opptatt av religiøse spørsmål og leste skrifter fra mange religioner.
Selv om Ghandi hadde en hinduisk bakgrunn var han influert av flere religiøse og filosofiske strømninger, blant annet buddhisme, jødedommen og kristendommen. Det viser seg tydelig i hans filosof og etikk. Ghandi mente at alle religioner er like verdige og har en felles kjerne, som blant annet kommer til uttrykk gjennom den gylne regel. Samtidig var han på vakt mot alle former for hykleri og misbruk av religionen og var for eksempel en sterk motstander av kastesystemet i hindusimen. Sannhet var et grunnleggende prinsipp i Ghandis tenkning. Han framholdt at det var viktig å lære av sine egne feilgrep, og han forsøkte å komme nærmere sannheten ved ¨å sette seg selv på prøve. For Ghandi var sannhet ensbetydende med det guddommelige.
Ghandi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Mange kvinner hadde ledene roller i Ghandis bevegelse og han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India. Den første regjeringen i det uavhengige India hadde 2 kvinnelige ministere, ikke minst takket være Ghandis kvinnesyn.


Platon mente altså at kjønnene betydde like mye
Aristoteles mente at kvinner var en dekft mann. Han hadde et veldig negativt kvinnesyn
Og Ghandi var veldig opptatt at kvinner ikke bare hadde en plass i hjemmet.

Hinduismen

En av de tingene som gjorde størst inntrykk på meg ved hindusimen er deres tre guder og hvordan de jobber sammenfor å bygge opp, opprettholde og bryte ned verden.
Brahma er skaperen, som skaper verden og alt i den, men etter hvert vil verden bli fylt av onde krefter. Da kommer Vishnu inn og avtar for Brahma og beseirer de onde kreftene, og holder verden i gang. Men etter hvert vil denne prosessen funke dårligere og da vil Shiva komme inn som ødeleggerens gud. Og ødelegger verden slik at Brahma skal kunne skape verden på ny.
Hinduistene mener at verden ikke fysisk eksisterer, den er bare en illusjon.
Brahman er verdens guddommelig sjel.
En annen ting som gjorde stort inntrykk på meg var menneskesynet, og gjenfødelse.
Mennesket blir født mange ganger, og mennesket har en guddommelig sjel som kalles Atman. Atman er på samme måte som Braham, men Atman er menneskets guddommelige sjel.
Når vi snakker om gjenfødelse blir man altså født på ny i en annen kropp, Karma avgjør hva du blir gjenfødt til. Jo bedre Karma du har, jo bedre status vil du ha når de blir gjenfødt.
Målet er å oppnå frelse, dette oppnår man ved å bli forent med Brahman, man blir altså frigjort fra det å bli gjenfødt.

I hinduismen kan vi illustrer skapelsen som en pepperkake mann; Prestene ble skapt av hodet, krigerne av armene, bøndene, håndverkerne og kjøpmennene ble skapt av hoftene og tjenerne av føttene.

Dette er det jeg syns er mest spennende og som interesserer meg utrolig mye.
For om det er slik at du blir ”straffet” om du har vært et slemt menneske, vil du da bli gjenfødt som noe slemt og ondt. Men du blir også belønnet om du har vært god i ditt forrige liv.
Jeg liker å tro at dette er i alle religioner, det får meg til å se på livet og døden på en helt annen måte.
Hinduistene lever for å oppnå noe etter livet, mens andre lever for å oppnå noe i livet.
I hinduismen er det liv etter døden, er det, det i alle andre religioner også?